Har du noen gang sett eller opplevd noe som gjør at du går rundt og klarer nesten ikke å tenke på noe annet? Og det kiler i magen hver gang du vet at snart skal du få se/høre mer? At det går an å på en måte bli litt betatt av piksler, tør jeg påstå er fullt mulig. Du har kanskje sett en film, en serie eller en nettside du har "falt" for, og kan kanskje kalle deg forelsket. På samme måte som at et spesifikt band har yndlingsmusikken din, og du oppsøker alt du kan av disse. I denne omgangen forholder vi oss til piksler, og forelskelsen av disse. Denne forelskelsen har nemlig skjedd med meg.
Nå kunne jeg nevnt for eksempel serien om Sherlock, eller Dr. Who (hvis begge er regissert av Steven Moffat - genial, GENIAL mann), men uansett hvor mye det også spiller en stor rolle for pikselforelskelsen min, så er det ikke det jeg skal snakke om nå.
Jeg snakker om The Witcher 3. OH MY BALLS, for et suverent spill! Man forviller seg inn i glitrende skoger, mystiske huler, møter interessante mennesker, oppnår mål etter mål og bare lever seg inn i den fantastiske verdenen. Nå skal det sies at jeg ikke spiller selv, det verken tør jeg ikke eller får til, så det er tilfredsstillende nok å se på Bub når han spiller. Selv har jeg en finger med i spillet (no pun intended) når det gjelder valg av spill, fordi jeg rett og slett elsker å se andre spille. Ikke at de spiller, men det som skjer på skjermen. Det blir som å regissere sin egen film i en gitt historie. Jeg tror ikke jeg vet om så mange andre som heller velger å se på andre fremfor å spille selv, men sånn er det altså. Er det ingen spill Bub spiller jeg syns er interessante, oppsøker jeg andre som spiller fetere spill på YouTube. I bakhodet mitt har jeg en liste over mine favorit-gamere. Og nei, det er ikke Pewdiepie.
På min liste har jeg foreløpig to som jeg abonnerer på, og det er Daz Games og RaedWulffGamer. Ikke hyler og skriker de så fælt så det skranter i øra, og alltid kan man finne noe som er interessant. Mine favoritter er der se skvetter så fælt at ord du ikke kan finne på kommer frem.
Geralt, hovedpersonen. Ække vond i øya heller, si. Sånn... på en fantasimåte, liksom.
(Lol. Nå ble jeg litt flau over meg selv. JAJA, another day at the office.)
Herlig. Det var i hvert fall der jeg oppdaget The Witcher 3, og siden har jeg bare villet se mer og mer.
Kanskje du tenker at jeg er en vill nørd som ikke kan tas med i sosiale sammenhenger, og kanskje det stemmer også, men til vanlig er jeg relativt normal. Håret mitt ser i hvert fall bedre ut nå enn det gjorde for noen år tilbake, som etter min mening er med på å definere gamere. I hvert fall hvis det gjelder jenter. Hvor ofte ser man ikke stripete strømper, korte skjørt, oppklippet hår - gjerne i masse farger, og animesminke? There you go - feminine gamere. Så sånn sett er jeg normal. Ish.
Er det ikke gøy at man kan vinkle alt til sin fordel med ord?
Hvilket spill er din favoritt, og hvilke anbefaler du at jeg tar en titt på?
Ha det.
Nå kunne jeg nevnt for eksempel serien om Sherlock, eller Dr. Who (hvis begge er regissert av Steven Moffat - genial, GENIAL mann), men uansett hvor mye det også spiller en stor rolle for pikselforelskelsen min, så er det ikke det jeg skal snakke om nå.
Jeg snakker om The Witcher 3. OH MY BALLS, for et suverent spill! Man forviller seg inn i glitrende skoger, mystiske huler, møter interessante mennesker, oppnår mål etter mål og bare lever seg inn i den fantastiske verdenen. Nå skal det sies at jeg ikke spiller selv, det verken tør jeg ikke eller får til, så det er tilfredsstillende nok å se på Bub når han spiller. Selv har jeg en finger med i spillet (no pun intended) når det gjelder valg av spill, fordi jeg rett og slett elsker å se andre spille. Ikke at de spiller, men det som skjer på skjermen. Det blir som å regissere sin egen film i en gitt historie. Jeg tror ikke jeg vet om så mange andre som heller velger å se på andre fremfor å spille selv, men sånn er det altså. Er det ingen spill Bub spiller jeg syns er interessante, oppsøker jeg andre som spiller fetere spill på YouTube. I bakhodet mitt har jeg en liste over mine favorit-gamere. Og nei, det er ikke Pewdiepie.
På min liste har jeg foreløpig to som jeg abonnerer på, og det er Daz Games og RaedWulffGamer. Ikke hyler og skriker de så fælt så det skranter i øra, og alltid kan man finne noe som er interessant. Mine favoritter er der se skvetter så fælt at ord du ikke kan finne på kommer frem.
Geralt, hovedpersonen. Ække vond i øya heller, si. Sånn... på en fantasimåte, liksom.
(Lol. Nå ble jeg litt flau over meg selv. JAJA, another day at the office.)
Herlig. Det var i hvert fall der jeg oppdaget The Witcher 3, og siden har jeg bare villet se mer og mer.
Kanskje du tenker at jeg er en vill nørd som ikke kan tas med i sosiale sammenhenger, og kanskje det stemmer også, men til vanlig er jeg relativt normal. Håret mitt ser i hvert fall bedre ut nå enn det gjorde for noen år tilbake, som etter min mening er med på å definere gamere. I hvert fall hvis det gjelder jenter. Hvor ofte ser man ikke stripete strømper, korte skjørt, oppklippet hår - gjerne i masse farger, og animesminke? There you go - feminine gamere. Så sånn sett er jeg normal. Ish.
Er det ikke gøy at man kan vinkle alt til sin fordel med ord?
Hvilket spill er din favoritt, og hvilke anbefaler du at jeg tar en titt på?
Ha det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!