Snørrslafsing på toget

Å kjøre tog hver dag frem og tilbake til Oslo tilbyr på noen utfordringer når det gjelder mennesker. Som for eksempel togturen inn til Oslo i dag. Hver dag kl. 05.00 går alarmen, og jeg må stå opp. Det er ganske tidlig på morran, og jeg er da naturlig nok trøtt, men skal jeg rekke toget må jeg opp såpass tidlig. Etter å ha stelt meg, spist, pussa tenna og tatt på meg skoa er jeg på vei ned til stasjonen. Siden lokaltoget går fra Moss som første stasjon, er det alltid flere plasser å velge mellom i flere forskjellige vogner. Det er utrolig deilig. Så da finner jeg meg en vindusplass jeg kan klemme sekken mellom setet og vinduet for å bruke som hodepute, slik at jeg kan sove. Og så kjører toget.

Bildekilde

I dag var det en i samme vogn som satt på PC’en sin og tasta i vei, en annen trakk inn snørra hvert andre minutt, og ei annen som for alt i verden ikke greide å harke ut slimet fra halsen etter utallige forsøk. Altså, det ble så mange rare kroppslyder etter hvert at jeg måtte trekke hodet enda lenger ned i kragen for å prøve å dempe lyden. Så gikk det greit en stund, de fikk snørra og harka fra seg litt, og tastinga på PC’en ble bare konstant støy som jeg til slutt ble døv for. Heldigvis. Men så hyler høyttalerne til for å annonsere at vi snart var på Kambo, da. Altså, hvor høyt går det an å skru det? Skulle nesten tro pensjonistkoret hadde troppet opp med fakler, høygafler og plakater det stod «høreapparat» på, og krevd at NSB skrudde lyden så høyt at hørselsskader ble den nye folkesykdommen. Mens andre dager er hun ikke på engang. Hva er det de vil?!

Bildekilde

Ikke nok med at vi nå har takten fra høyttalere, PC’er, harking og snørring. Etter hvert kom det flere mennesker på, hvor to av de på død og liv skulle snakke ordentlig høyt om jobben sin. Hvis dere først skal snakke høyt som om alle stod opp kl. 7, så kan dere i det minste snakke om morsomme ting. Er jobben din virkelig så spennende at du skal dele det med hele vogna? Hvem bryr seg om andres bissnisstall, statistikker og suksessrike oppkjøp kl. 7 på morran? Også så grusomt høyt på pæra også! Er det en medfødt greie blant dress og sleik-menn? Må alle høres ut som drittsekker? Skryt nå for guds skyld et annet sted. Ikke gadd han å tenke seg om et ekstra sekund heller da han møtte det irriterte blikket mitt.

Bildekilde

Jeg er morragretten, jeg er det, så det skal jo ikke så mye til før andre irriterer meg. Men jeg syns det tok kaka da en ganske stor og kraftig mann rett og slett SATT seg på armen min mens jeg sov. Jeg sitter i setet og prøver å ta så lite plass som mulig, med beina inntil veggen, og armene i kors mens jeg har hodet på sekken mellom setet og vinduet. Likevel klarte han å fange albuen min med ræva si og sette seg ned på den. Jeg bråvåknet selvfølgelig, og ble litt brydd. Det er jo ikke hver dag en fremmed, voksen, ganske stor mann setter seg på meg. Om han beklaget seg? Om han spurte om det gikk bra? Om han i det hele tatt ga tegn til at dette ikke var meningen? Nei. Det gjorde han absolutt ikke. Han dro fram avisa og leste nyhetene for i dag.

Bildekilde Skulle tatt igjen.

Det må jeg bare si; jeg syns ikke det er det minste rart at «ungdommen nå til dags» kan oppføre seg uhøflig og egoistisk når ikke engang voksne, etablerte mennesker klarer å si så mye som «oi» når de enten slafser snørra i seg, prater høyt og holder hele vogna våkne når man prøver å sove, eller faktisk setter seg på andre mennesker. Hvem tror du de tar det fra, da? Nissen? Dukkene sine? Nabo Jensen?

Er det en evne jeg skulle ønske jeg hadde, så er det teleportering. Helt klart.

Har du noen slike erfaringer fra kollektivtrafikken? Eventuelt menneskeheten?