Velkommen til mitt indre

Føler du deg noen gang bitte, bitte liten når du lukker øynene? At det svarte du ser bak øyelokkene er et helt univers? Sånn pleier jeg å ha det noen ganger når jeg lukker øynene om kvelden før jeg skal sove. Som i går. Når jeg ser for meg at det svarte er universet blir jeg helt ør i hodet. Hvor lenge er uendelig? Hvor stort kan det være da? Det må da stoppe et sted? Når skal det i så fall stoppe? Hvor mange solsystemer finnes det egentlig? Vi kan da virkelig ikke være de eneste som lever i et så stort sted?

Bildekilde

Sånne spørsmål spør jeg meg selv hele tiden, og ganske lenge også, helt til jeg bare må gi meg for ikke å bli gal. Å stille spørsmål jeg vet jeg aldri kommer til å få svar på uansett. Men så kan man diskutere noe av det; mange har sett UFO, noen har opplevelser av skarpe, hvite lys og merkelige hendelser. Nå skal det sies at jeg ser på X-files, men vi kan da virkelig ikke være så selvsentrerte og ignoranter at vi tror vi er det eneste livet i en uendelig galakse? Vi har jo så vidt sett hva som finnes utenfor vårt eget solsystem, så hvordan kan vi påstå at det bare er oss? Og hvordan kan vi påstå at det ikke finnes noe større enn oss selv?

Hvordan vet vi det? Vi gjør ikke det. Og det kommer vi aldri til å vite så lenge man lever.

Bildekilde

Nei, vi mennesker tror vi vet svaret på alt. Man kan ikke vite alt. Plutselig kommer det et gjennombrudd i for eksempel arkeologi som endrer historien slik vi kjenner den, fordi noen bare spekulerte og antok noe en gang tidligere og derfor ble det sånn. Alle var jo sikre på at jorda var flat før også, og det trodde dem helt bastant frem til en annen bare «nei, den er rund». I dette tilfellet stemte det jo, men poenget er at ting vi kjenner til i dag er kanskje ikke riktig om noen år eller oppdagelser senere.

Haha, nå virker jeg jo helt sinnssyk, men det blir jeg faktisk også ved å tenke på alt dette. Jeg har med vilje latt være å skrive for mye om sånne ting tidligere, sånn at dere ikke skal tro jeg er fullstendig riv ruskende gæren. Nå har dere derimot lest min svada og hjernespinn i en god stund, så jeg føler dere er klare for det neste steget. Ikke at det kommer til å bli for mye av det her, altså, men dette er helt i mine indre tanker. Velkommen.

Haakon og jeg som ikke skjønner noen ting. jQuery denne gangen.

Kanskje jeg bare skulle blitt filosof. Hva er det filosofer duger til, forresten? Jeg skjønner ikke hvem som kunne tenke seg å ansette en som stiller spørsmål ved alt og skal tenke hele tiden? Hva er det egentlig filosofer gjør? Hvordan får de betalt? Er dem gærne hele hurven?

Igjen, mange spørsmål ingen egentlig kan svare på, som gjør deg gal jo mer du tenker på det. Jeg gleder meg stort til den dagen jeg kan finne ut av alt dette her. Det å gå rundt og lure på alt hele tiden er fryktelig slitsomt. Det er ikke rart jeg trenger powernap i løpet av dagen, ass. Detta er arbeid døgnet rundt. Særlig hvis jeg hadde vært filosof.

Hvilke spørsmål kverner i topplokket ditt?