Er du klar for hodet mitt?

I løpet av en dag, eller to, så er det veldig mange tanker som går gjennom hodet på meg. Og det er hovedsakelig grunnen for at jeg har en blogg også, sånn at jeg kan få noen av tankene ned på "papiret". Er det forresten noen som husker hva jeg trykker på for å få de norske anførselstegnene på Mac? Det er kanskje ikke så viktig akkurat på denne plattformen, men ja. Alltid nysgjerrig.

Tidligere i dag, så begynte jeg å snakke med Bub om hvilke raser som får lov til å si "nigger", eller bare "neger". Mørkhuda sier det jo til hverandre, og da er det liksom greit siden de er det selv. Det blir som at en annen hvithuda kaller meg... Ja, jeg vet ikke. Ost? La oss si ost, og lat som om det er skikkelig nedverdigende for de hvite. Hvem hadde da fått lov til å kalle oss ost utenom? For eksempel så er Bub av chilensk bakgrunn, og jeg spurte om han hadde lov til å kalle mørkhudede for negre, eller bare "what's up nigga?!". For han er for så vidt mørk i huden han også, og blir tæn bare han ser sola på TV. Eller er han ikke mørk nok? Dette er ikke et viktig tema for meg, men jeg ble nysgjerrig. Er det andre mørkhuda som ikke kan kalle andre mørkhuda for "nigga"?

Det var én ting jeg lurte på.

Så lurte jeg på hvordan andre hadde reagert hvis jeg plutselig en dag bestemte meg for å barbere av meg alt håret på hodet mitt. Det har nemlig vært fristende å bare prøve for å se hvordan jeg så ut. Hadde jeg mista jobben, for eksempel? Det var faktisk en gang jeg holdt på å gjøre det av impuls, siden eks-ste-storebroren min (den gangen) skulle gjøre det. Jeg fikk tilbudet, og jeg holdt på å si ja - bare fordi jeg var nysgjerrig. Heldigvis tenkte jeg litt mer over det, og kom på at det finnes apper hvor du kan simulere et bart hode. Selv om det ikke er helt det samme. Det må da være innmari deilig å kunne stryke hånda over hodet og bare kjenne myke, små hår som kiler deg i hånda :)

Det var to ting.

Også lurte jeg på hvordan jeg hadde reagert hvis noen andre enn kjæresten min hadde plutselig fridd til meg. Du vet, at han hadde hatt følelser så lenge at han til slutt måtte lette på lokket og bare go all in. Jeg ser for meg et scenario hvor en kar (eller dame, for den saks skyld) bare faller ned på kne med en tåre i øyekroken og spør om jeg ikke vil gifte meg med han/hun, og at han har elsket meg i mange år. Jeg tror jeg hadde blitt veldig redd, egentlig. Har du noen forslag til hva jeg kunne sagt? Hva sier man, på en så skånsom måte som mulig, for å pent takke nei til et ufrivillig frieri? Hm.

Se det, helt urealistiske problemstillinger jeg setter meg flere ganger daglig, og som jeg faktisk bruker energi på å løse. Det er ikke det minste rart at jeg har de drømmene jeg har. Jeg kan drømme om helt syke ting, og drømme om folk jeg ikke kan huske å ha møtt engang.

Vi har forresten begynt å ta opp lyder om nattan for å høre på det morran etter. Haha, i natt så spurte Bub om jeg ville ha det, eller det? Hm? sa jeg, og han gjentok det enda mer detaljert. Veldig spent på hva han drømte, altså.

Skjønner'u, eller?

Kanskje jeg heller skal bli filosof, og bare eksistere mens jeg får betalt. Det hadde vært fint. Hva kan filosofer jobbe med, forresten? Er det noen som faktisk ansetter filosofer? Hva gjør de da? Bare går rundt og lurer på ting uten å få noen ordentlige svar? De må da bli gale til slutt?

Nei, ha det!