Sosiale normer part 2

Siden det forrige innlegget mitt om sosiale normer, har jeg tenkt til å ta dette til et nivå høyere. Først var det bare snakk om meg og hva jeg pleide å gjøre og tenkte. Nå er det to av meg.

Bub er nemlig ikke helt som alle andre han heller. Jeg er utrolig glad for at jeg har funnet meg en såpass tålmodig, snill og ikke minst merkelig person som kan hjelpe meg litt med å utagere. Deilig. Denne gangen lurer jeg i grunn ikke på hva som er greit og ikke, men om hva eventuelt du gjør med kjæresten/vennen (pedo-med-bart-ord). Som jeg har nevnt tidligere, så er jeg usikker på hvordan andre parforhold er bak lukkede dører, og veldig gjerne del det med meg. Her er i hvert fall noe av det vi kan finne på.

Vi kan finne på å plukke hverandre i nesa. Eller rettere sagt, så dytter jeg enten hans eller min finger opp i nesa, romsterer litt og drar den så langt jeg klarer. Jeg kan holde fast Bub sin pekefinger med et godt grep lenge og vel, mens jeg rører den rundt oppi luktkanalen. Dette gjør jeg selvfølgelig ikke hvis jeg vet det er massive buser i nesa, men hvis jeg er tørr eller akkurat har pussa nesa eller noe sånn.

Dette er et tullebilde, forresten. Han peller seg ikke i nesa på ordentlig.

Andre ting vi (jeg) pleier å gjøre, er å erte hverandre. Helst hele tiden. Han er kanskje ikke så veldig ertekrok, men jeg er helt ekstrem. Det er så ekstremt at jeg kan få abstinenser om jeg ikke gjør noe ugagn på så og så lenge. Da kan det hende at jeg får en unaturlig trang til å skli bortover gulvet mot ham, dra av han buksene og holde de nede så lenge jeg greier. Da er det ekstra deilig hvis han har på seg pyjamasbukser, som kun holdes oppe ved hjelp av en tråd. Man må vite hvilke situasjoner som egner en best, og tydeligvis er typer bukser en hjertesak for meg.

Vi skal videre.

Når Bub og jeg er ute på for eksempel en kveldstur, så... nei, la meg rett og slett gi dere et eksempel som skjedde for ikke så lenge siden. Vi hadde vært og sett Mad Max, veldig bra film, og vi skulle leie lanke på vei hjem fra kinoen etterpå. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men brått kan jeg finne på å ta rennafart og beine nedover gata etter de folka som går foran oss. Og han blir med. Like fort. Så der gikk vi da, så beina vi, så stoppa vi igjen og gikk vanlig igjen som om ingenting har skjedd. Bare sånn... fordi.

Det kan også godt hende vi har begynt å være sammen litt for lenge, for han og jeg, og ytterst få andre, kan legge merke til småting vi kan le høyt og lenge av. Det gjelder å høre/se etter detaljene i noe som kanskje er helt malplassert. For eksempel kan det være at noen raper mens man prater, får rykninger i øyet, får boble i halsen, komme med rare tonefall eller andre typer lyder, eller WHATEVER. Det kan være hva som helst, og jeg merker med en gang om Bub la merke til det, for plutselig kan han se på meg og vi bryter ut og gapskratter.

Jåda. Dette er bare toppen av isfjellet, men at trenger ikke å luftes offentlig, si! Haha.

Hva er din/deres greie?