tirsdag 26. mai 2015

Ferske teorier fra et meningsløst synspunkt

Da jeg starta med blogging igjen, så har jeg tatt meg i å notere ned alt jeg kommer på i løpet av en dag. Jeg tenkte å ta for meg noe av det som står øverst på lista. Nå er dere allerede med meg på de forrige teoriene mine, så jeg føler jeg såpass trygg på at jeg kan fortsette å dele dette med dere. Likevel må jeg advare dere om at du ikke kommer til å få noe konstruktivt ut av dette, men kanskje det kan trigge andre teorier? Jeg er interessert i alt, så bare kom med det!

Når det surrer oppi topplokket hele dagen er det noen av teoriene eller spørsmålene jeg faktisk lurer på, eller som gir mening for meg. Mye må med andre ord forkastes, for med en ekstra tanke legger jeg merke til hvor absurd det måtte ha vært hvis det faktisk var sånn. Men jeg har luftet én teori for en annen, og hun ble litt sånn «hm... ja, kanskje?». Så kanskje dette er, om ikke en spesielt meningsfylt, men en litt sann teori?

For når det gjelder mennesker som kan virke litt korte, mennesker som oppriktig mener at kamuflasjeklær er det hotteste på markedet, eller dem som faktisk tror damer fra kalde land er gravid lengre, så har jeg en teori:

Dumme mennesker er enten veldig snille, eller rett og slett drittsekker. Hvis jeg baserer denne teorien på egne erfaringer, som med alle andre «teorier» jeg får, så har jeg aldri møtt en person som er lite intelligent og samtidig helt normal. Kanskje årsaken for at de er drittsekker er fordi dem enten føler seg så utilpass at de må reagere på en annen måte, eller dem kan være snille fordi dem har opplevd å sjeldent ha rett i noe. At de er så usikre på seg selv, på en måte?

Kanskje jeg bare tror dette spesielt om denne typen mennesker, men så er det alltid sånn uansett intelligens? For jeg har også opplevd at beleste mennesker kan være helt utafor, med en EQ på minus 30. Og det er helt ærlig enda verre, spør du meg. Spør du meg, så er et tålelig nivå med EQ viktigere enn IQ i mange sammenhenger. Da kan du tross alt føre en samtale med andre mennesker. Men det kommer igjen an på hva som klassifiseres som «vanlige mennesker». Ny teori!



Jeg nevnte så vidt usikkerhet, og jeg har en teori til når det kommer til møte med nye mennesker. Spesielt jeg er langt utenfor komfortsonen når jeg møter helt nye folk, og særlig hvis det er snakk om en sammensveisa gjeng gjennom flere år. Det er flere ganger jeg har vært i en slik situasjon hvor jeg har ønska at noen kunne gjøre noe for at jeg kunne slappe mer av. Og der har jeg en teori:

Hvis du som person ser et menneske som kommer inn, og som kanskje ikke kjenner så mange, så tror jeg at en sterk og klar stemme kan bidra til å senke skuldrene litt. For eksempel møtte jeg på den ene naboen min her om dagen, som jeg i grunn aldri har hilst på, og jeg kunne se at han syns det var ubehagelig. For helt ærlig, vi er tross alt nordmenn med hjerter av stein. Han tittet opp og møtte øynene mine, og det var ikke en eneste antydning til rykninger i smilemusklene. Likevel smilte jeg bredt fra øre til øre som jeg pleier, og sa høyt og tydelig «Hei!(!!!)». Da kunne jeg faktisk se at han slappet litt mer av, og smilte og hilste tilbake. Dette har også fungert når jeg har fått gjester til radioen som skal være under lupen i en time med drøssevis av spørsmål fra meg. Å prate høyt, le, tulle, og be dem slå seg ned virker veldig som en innertier for å få dem til å slappe av mer. Om det er på grunn av den sterke røsten jeg bruker, eller om det er fordi jeg bare er hyggelig vet jeg ikke. Jeg liker å tro at så lenge en virker selvsikker, så smitter det over på andre også. Og en svak pipestemme bidrar nok ikke til det.

Ellers har jeg et spørsmål også, som kanskje kan revolusjonere søvnmangelen til samtlige, inkludert meg. Finnes det en stiv nakkepute, type nakkestøtte, som man kan ta på seg og rett og slett sovne overalt? Mange sliter jo med nakken etter å ha sovna på bussen for eksempel, og det er vanskelig å finne en behagelig soveposisjon. Så en sånn type nakkestøtte må da bli/være en hit?

Finnes det? For jeg vet det finnes myke nakkestøtter, men hodet veier 5-7 kg ifølge andre teorier fra foreldreportalen og da kan det fort lene seg litt vel til siden likevel. I hvert fall for min del.

Nei, det kan være slitsom å leve med det hodet jeg ble tildelt innimellom, og av og til er det bare en ting å gjøre – å bli sliten av seg selv.


Nå er jeg veldig spent på hvilke teorier dere sitter inne med, og om dere vil dele dem med meg. Kommentarfeltet er åpent for alle! Alle skal få! 

Ha det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du vil si noe!